Jeg faller

H;yt deroppe st;r jeg i tiden;
i den gr;nne, vakre og varme,
sterke trekronen, i hvite skyer,
omgitt av de vakre og vennlige f;.


H;yt deroppe str jeg i tiden;
i toppen av verdenstreets krone.


Fra hyt deroppe faller jeg fra tiden;
ned i det bunnlse, tomme og tidlse.


I fallet endrer treets bark form.
Grener og kvister, l;v og n;tter,
farrer forbi meg i voldsom fart.
R;ttene og marken n;rmer seg.


Tiden min renner bort og ned til et annet sted.


Inn i d;den, ut fra d;den.
Inn i livet, ut fra livet.
Nedover og over elven
som ingen kilde har.
Inn i m;rket, ut fra m;rket;
inn i kulden, ut fra kulden.
Gjennom tiden, ut fra tiden;
derinne hvor guddommene smiler.


Jeg drikker fra glemselens elv,
ror t;rrskodd over hatets hav;
seiler med vinden i ryggen,
til maktenes ende, begynnelse og mening.


Рецензии